Barokken

Kunsthistorie del 3 - Barokken

7. - 10. februar • kr 4900,-

Barokk og Neoklassisisme

Barokken (ca. 1600-1850) var pavene og kongenes epoke. «Barokk» betyr opprinnelig ujevn perle. Barokkstilen er både malerisk, dynamisk og sensuell. I billedkunsten ble kristne og mytologiske temaer ofte dramatisert over en ornamental og livlig svungen grunnform. Det teatrale var et viktig aspekt, og kunstnerne gjorde sitt ytterste for å skape sine fortellinger med rike farger og store former. Italia var igjen foregangslandet, men barokkstilen vandret raskt vestover til Spania og til landene nord for Alpene.

Velkommen til tredje del av 4 moduler kunsthistoriekurs gjennom 2021/22. Se hele kursoversikten her!
NB! Hvert kurs kan taes uavhengig av hverandre!

 

Kursholder: Wenche Findal er dr. art i kunsthistorie og professor emeritus fra NTNU • Les mer om Wenche her

Program: (Med forbehold om endringer og tilstrekkelig antall deltagere)

 

Mandag 7. februar (kl 1100 - 1800)

Begrepsavklaring: Manierisme, barokk , rokoko, neoklassisme

Innledende forelesning om hvordan kunsten på 1600 -1800 var avspeilinger av samfunnene de ble skapt i, hvorfor form og innhold utviklet seg som det gjorde, og hvordan avsluttende motreaksjoner ble synliggjort gjennom neoklassisismen. Rundt 1600 var Italia fremdeles en smeltedigel for kunst og arkitektur, og vi skal se hvordan manierismens mellomspill gir barokken utøvende kraft til å gjennomføre epokens dynamiske, teatreale uttrykk av livlige, svungne grunnformer.

 

Tirsdag 8. februar (kl 0900 - ca 1800)
Italia: Kunstsentret flyttes fra kjøpmannsbyens Firenze til pavekirkens Roma, hvor de store byggverkene og den store kirkekunsten ble til. I Roma hadde Michelangelo lagt grunnlaget for en ny epoke, og der utfordret Caravaggios kjellerbelysning (tenebroso) kunsthistoriens formale ideer. Bernini og Borromini var to viktige bidragsytere til Romas stor barokkarkitektur. Nye kirketyper og dramatiske rom med teatrale motiver og dynamiske komposisjoner ble skapt i deres navn. Frankrike: Konge og adel er viktigste oppdragsgivere. Barokkens slottstyper skapes her. Rubens og Poussins verker danner skoler i malehistorien. Rokokoens mester er Watteau.


Onsdag 9. februar (kl 0900 - ca 2200)
Holland: Genrebilder og borgelige temaer er karakteristisk. Rembrandt, Vermeer, Frans Hals var viktige mestere for den hollandske realismen. Arkitekturen er dempet og rasjonell. Spania: Velazquez var kongens hoffmaler og viser verden at konge og folk kan forenes motivmessig med moderne malemåte. Tyskland og Østerrike: Keiserdømmer og fyrste- biskoper muliggjorde staselige oppdrag. Slott etter fransk mønster med italienske dekora-sjoner samt en rekke rikt utsmykkede valfartskirker i frodig senbarokk ble reist.

Torsdag 10. februar (kl 0900 - 1600)
Neoklassisime: Mot slutten av 1700-tallet hersket en ny tidsånd i Europa. Den industrielle revolusjon gikk hånd i hånd med den politiske. Arkitektene så med kritiske øyne på barokkens ressurskrevende arkitekturspråk og søkte snart tilbake til «klassisk ro og orden». Revolusjonsarkitekturen i Frankrike ble til ut fra innovative tanker hos Boullée og Ledoux og ble et mellomspill for den rene neoklassismen som ble forfinet særlig av Schinkel på det tyske og nordiske området. Romantikken ble malernes uttrykksmetode
og realismen dannet inngangen til det moderne.


Kurspris: kr 4900,-  •  Prisinfo  •  Påmeldingsregler

FristPåmeldingsfrist fortløpende • Begrenset antall plasser!