Kunsthistorie • Modernismen
(modulbasert årskurs)
20. - 23. oktober • kr 4900,-
Prisen inkluderer kurset med overnatting og alle måltider. (dagdeltager inkl. lunsj kr 3900,-)
Det moderne og modernismen:
Vi fordyper oss i modernismens kunsthistorie og her tar vi for oss norsk og internasjonal kunst og arkitektur fra begynnelse av det moderne rundt 1850 og frem til i dag. Gjennom bildeforelesninger, spesialforelesninger og analyseoppgaver blir dette noen spennende, inspirerende og sosiale dager og en avrunding av kunsthistoriekursene gjennom 2025.
Velkommen til fjerde del av fire moduler kunsthistoriekurs gjennom 2025
Kursforløpene kan du ta sammenhengende eller enkelte moduler for seg.
Kursholder: Wenche Findal er dr. art i kunsthistorie og professor emeritus fra NTNU. Hele hennes kunsthistorieutdannelse er fra Universitet i Oslo, med magistergrad, doktorgrad og postdoktor i perioden 1989-2000. Les mer om Wenche her.
Program:
(Program med forbehold om endringer og tilstrekkelig antall deltagere)
Mandag 20. oktober (1100 - 1800)
«Det moderne» og modernismen»: Det moderne prosjekt begynte som historisk
konsekvens av 1700-tallets revolusjoner (den industrielle og den franske). Kunsthistorisk regnes 1850 som startpunktet for det moderne som igjen la forutsetninger for modernismen. Billedkunstens form og innhold endret seg radikalt, og arkitektene eksperimenterte med nye materialer og nye bygningstyper. Tidsånden omfavnet la vie moderne og realisme, og kunstnerne ønsket å skildre det virkelige livet. Fra ca. 1890 fremsto art nouveau/- jugendstil som overgangsform av linjebetont skjønnhet og funksjonalitet.
Tirsdag 21. oktober (kl 0930 - 1730 + filmkveld)
Ved modernismens gjennombrudd rundt 1910 manifesterte mange nye formuttrykk seg; ekspresjonisme, kubisme, purisme, abstrakt kunst osv. Parolen var Alt er form! Både internasjonalt og i Norge var det en generell aksept for modernismen i kunsten allerede i 1920-årene. Forenkling og rasjonalitet i arkitekturen og formale kategorier i billedkunsten var idealet. Bl.a. Le Corbusier, Mies van der Rohe, Bauhaus-skolen og De Stijl fikk mye å si internasjonalt, mens Edvard Munch styrket vår nasjonale kunstscene med nytt modernistisk uttrykk.
Onsdag 22. oktober (kl 0930 - 1800)
I mellomkrigstiden oppsto nye periodestiler. Den modernistiske arkitekturen utviklet seg med mennesket i sentrum. Boligutstillinger viste hvordan moderne mennesker skulle leve, og funksjonalismen ble ny nasjonal stil for det unge Norge. Bl.a. Lars Backer, Ove Bang og Arne Korsmo bidro sterkt. Etter 1945 oppsto brutalismens periode som handlet om reduktiv kunst og arkitektur for en ny begynnelse. Deretter utviklet det seg en byggekunst med det organiske som ankerpunkt og bevisst fokus på dialogen mellom arkitektur og natur.
Torsdag 23. oktober (kl 0930 - 1630)
Verdens kunstsentrum forskjøv seg fra Europa/Paris til USA/New York ca. 1950.
Den amerikanske ekspresjonismen vokste ut fra europeiske forbilder og ble modell for hele den vestlige verdens modernistiske kunstmiljøer. I Europa eksperimenterte arkitekter og kunstnere med raske skift i modernistisk ramme. Strukturalisme og postmodernisme ga snart kunstfaglige en total frihet i skapeprosessen. Dekonstruksjonens åpenbare muligheter slo ut i to retninger - den geometriserende og den poetiske. - Arkitektur ble skulptur. Moderni-smen i vår tid - postmodernisme, ettermodernisme, neomodernisme eller senmodernisme? Hva skapes nå? - Vil modernismeelven flyte i fremtiden? Oppsummering og avslutning.